Litt av hvert (sabrinagibson)
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Litt av hvert

Heisann, 

tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan det er å være her. 

Skolen: Jeg liker meg helt greit på skolen, men er skuffet fordi den er ekstremt liten. Tilsammen er det 200 elever fra 1. klasse til 12. klasse. Det å gå på skole med små barn i samme bygg er ikke akkurat det jeg hadde forestilt meg. Men men. Lærerene er nokså greie, og de tolererer ganske mye egentlig, men hvis noen banner så blir man sendt rett til rektors kontor. Her om dagen var det en gutt som jukset på en prøve og fikk ISS i en dag. ISS er in school suspension. Dette gjør også at karakterene dine faller, noe som ikke er så trivelig. Får du OSS, out of school suspesion, da får du ikke engang lov til å gjøre leksene dine, og da faller karakteren ned til en F ganske fort. Imotsettning til ISS hvor du er på skolen, gjør leksene dine, men prosenten faller litt. 

Skal man på do eller hente noe i skapet, så må man ha med seg en blokk med underskrift fra læreren og hvor du skal, slik at folk ikke bare vandrer rundt i gangene.
Lunsjen på skolen er helt grei den også, men den minner meg litt om fengsel mat. Og man har heller ikke friminutt sånn som i Norge. Vi har lunsj og thats it. Og den tiden bruker man på å spise, for du har ikke tid til annet. Noe som også er forskjellig fra Norge som jeg regner med at de fleste vet, er at man bytter klasserom for hver time. Da har man 3 minutter på å gå til skapet, hente bøker og komme seg til neste time før klokka ringer. 



Miljø: Vel, miljøet her er slik at folk grupperer seg veldig. Siden det er et såpass lite sted så skulle man tro at det skulle være lettere å få seg venner, men der tok man visst feil. Alle har på en måte sine egene grupper som de passer inn i og sånn er det bare. Sjeldent rom for andre å komme inn i gruppa. Jeg ser jo den på en måte. Her kommer jeg fra et helt annet land, hvem gidder å ta seg av meg? Er vel sånn jeg føler det. Jeg prøver å ta initiativ til å spørre folk om de vil finne på noe, men så ser jeg at de nøler, men sier forsiktig ja. Da gidder jeg ikke for når de sier det på den måten så vet jeg at de egentlig ikke vil. Har selvfølgelig noen venner som jeg er litt med på skolen og snakker med. Men er ikke så ofte ute i hverdagen. Heldigvis så har jeg vertssøster Emma som jeg kan være med. Men vi går fort lei av hverandre, eller starter diskusjoner ofte. Er kanskje ikke så rart når hun er tre år yngre enn meg og tror hun vet alt. Prøver bare å tenke på at sånn er det når man kommer inn i fjortis alderen, da tror man at man er verdensmestere og er smartere enn alle andre. Noe som irriterer meg grenseløst fordi hun hører som regel aldri på hva jeg har å si. Hun gir ikke opp heller og er ekstremt bestemt. Men vi er gode venner, og det er det viktigste. 

Mat: USA er jo kjent for å være et land hvor alle er kjukke og spiser junk. Ligger mye sannhet i det ja. Ikke alle er feite, men det er mange som er enten overvektige eller alt for store. Vertsfamilien min er ikke de kjukkeste du finner på gata, men de spiser ikke direkte sunt heller. Vertsmor lager salater osv innimellom, men det er som oftest til meg og vertsfar fordi hun liker ikke grønnsaker. Ikke Emma heller. Så jeg spiser salat med glede! Men det blir mye junk food også. Hvis vi har vært på en av softball kampene til Emma eller en basketball kamp, tur til kjøpesenteret osv, så drar vi å spiser et sted etter det. Ofte på fastfood steder. Det blir usunn spising flere ganger i uka, potetgull og brus. Akkurat nå prøver jeg å roe det ned noen hakk, ved å drikke vann i ukedagene og spise relativt sunt. Men det er vanskelig å holde seg unna når man har tilgang til det 24/7. I Norge så kjøpte vi bare potetull og brus i helgene. Det var ikke å finne i ukedagene. Så det er ganske stor forskjell herfra. Er helt sikker på at jeg har gått opp noen kilo, men tør ikke å veie meg. Er vel ikke altfor ille, buksene mine passer jo enda. 

Vertsfamilien: Kunne ikke ønsket meg en bedre vertsfamilie! Jeg er så fornøyd. Leser stadig vekk om folk som ikke er fornøyd med vertsfamilien og regler de har osv. Jeg har ingen chores som må gjøres, men uansett så spør jeg stadig vekk om vertsmor eller vertsfar trenger hjelp med noe. Som oftest sier de nei, men lar dem vite at det er bare å spørre. De er egentlig ganske slække. De setter ikke sine egne unger til jobb en gang. Noe som gjøt at Emma og Bailey har blitt veldig bortskjemte. Spesielt Emma. Får hun ikke viljen sin så blir det nesten 3. verdenskrig. Hun roper og sier masse stygge ord til foreldrene sine, og ikke en eneste gang har jeg hørt at hun sier unnskyld. Foreldrene hennes gjør ikke noe med det en gang. Ingen konsekvenser, tilsnakk, nada. Noe som gjør det vanskelig for meg å ikke si noe. Kjenner det bobler inni meg, klarer ikke å sitte der å la henne snakke så respektløst til foreldrene hennes. Hun snakker slik til Bailey, meg og bestemoren. Syntes foreldrene bør sette noe grenser, og når hun oppfører seg på den måten så bør det være konsekvenser. Men, det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det. Bare litt frustrerende. 

Ser man bort i fra alt det så har meg og Emma det faktisk veldig bra sammen. Vi gjør veldig mye sammen, og er akkurat som søstere. Mye latter, mye krangling, alt det der. Men på slutten av dagen så er vi glad i hverandre. Vet ikke hva jeg hadde gjort uten henne siden jeg ikke har så mange venner. Noe som jeg også ikke har sagt til vennene mine hjemme i Norge engang, er at jeg har hatt kjæreste i ca. en måned nå. Men måtte gjøre det slutt i går, fordi det føltes feil ut og i tillegg så er han to år yngre enn meg. Han er nokså moden for alderen, men jeg vil egentlig ikke ha noe seriøst forhold imens jeg er her, da blir det bare dobbelt så vanskelig å reise vekk herfra. Han sa seg enig i det. Men jeg vet innerst inne at han er knust, for han likte meg utrolig godt. Likte han også, hvis ikke hadde jeg ikke blitt sammen med han, men det er komplisert. Følelsene var ikke helt tilstede og da blir det feil å fortsette når man går å later som. Er glad i han, men ikke mer enn en venn akkurat nå. Ville ikke miste han som en venn, og han ville fortsatt være venner, noe jeg er glad for. 


Bailey, Frank, Emma, Kelli og Chuck :) 

Vel, det er alt jeg har for nå. Hvis dere lurer på noe så skrik ut eller send meg gjerne en mail: sabrinagibson@hotmail.com 

 

-Sabrina 

#utveksling #USA #explorius #Missouri 






  • Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta